Uran

Uran er et sølvgrått metall. Alle isotoper er radioaktive i større eller mindre grad. Uran har det høyeste atomnummeret og den høyeste atomvekten av alle naturlig forekommende stoffer.

Innholdsfortegnelse

Anvendelser
Navn
Historie
Forekomst

Anvendelser

Uran brukes hovedsakelig som brensel i kjernereaktorer. Isotopen ²³⁵U er fissil, det vil si at når den blir truffet av et nøytron kan den absorbere nøytronet og så dele seg i flere fragmenter. Det blir frigjort mye energi når atomet deler seg, og denne energien benyttes til å lage elektrisk energi.

Uran kan også brukes til datering, det er blant annet brukt til å anslå jordas alder.

I oldtiden ble uranoksid brukt for å gi gul farge til keramikk. Gule glass med 1% uranoksid er funnet i utgravninger fra så tidlig som år 79. Senere ble uranoksid på grunn av fargeegenskapene også brukt til farging av lær, og til fargelegging av fotografier.

Navn

Uran ble navngitt i 1789, etter planeten Uranus som var oppdaget åtte år tidligere.

Historie

I 1789 hadde Martin Klaproth isolert det han trodde var rent uranmetall og navnga stoffet. I virkeligheten var det et uranoksid han hadde funnet. Uran i ren form ble ikke isolert før i 1841, men navnet fra 1789 ble beholdt.

Man visste ikke at uran var radioaktivt før langt senere – faktisk var det et uransalt som førte til at Henri Becquerel i 1896 tilfeldigvis oppdaget fenomenet radioaktivitet. Han hadde hatt uransalt liggende ved en fotografisk plate, som ikke var utsatt for noe lys. Da platen ble fremkalt var den blitt svertet, og det viste seg at det var uransaltet som hadde svertet den. Uran sendte altså ut en mystisk usynlig stråling. Oppdagelsen vakte ikke noen stor interesse til å begynne med, men etter Marie og Pierre Curies omfattende forskning fattet flere interesse. Radioaktivitet ga opphav til helt nye retninger innen forskning, som igjen førte til fremstillingen av mange nye grunnstoffer – transuranene.

Forekomst

Uraninitt fra Vegårdshei. Bilde: *Rune Selbekk, Naturhistorisk museum, UiO.*

Alt uran som finnes på jorda, stammer fra jordas dannelse for 4,5 milliarder år siden. Alt uran som ble dannet var radioaktivt, og sakte men sikkert vil det desintegrere og til slutt være helt borte. Mye av det opprinnelige uranet er forsvunnet allerede, det uranet som finnes i dag er der fordi halveringstiden er lang i forhold til jordas alder.

Uran finnes naturlig i små mengder over hele kloden; i jord, berggrunn og i havet. Konsentrasjonen i jordskorpa er 2-4 ppm. Det finnes faktisk totalt mer uran enn for eksempel sølv på jorda.

Det mest utbredte uranmineralet er uraninitt, UO₂. I Norge forekommer uraninitt i granittpegmatitter flere steder, blant annet i Østfold og på Evje. En forekomst ved Einerkilen i Evje ble drevet på uraninitt i en kort periode. Institutt for atomenergi, eller Institutt for Energiteknikk som det heter i dag, startet undersøkelsesdrift i 1948 for å produsere uranoksid til reaktoren på Kjeller. Forekomsten viste seg å være liten og fattig, og arbeidet ble innstilt 3 år senere.

Uraninitt er dessuten det viktigste råstoffet for fremstilling av radium.